Fraser Island

siste dagen i februar satte jeg og min kompanjong kursen mot havet og et av vaare stoerste eventyr. vi ble satt i gruppe sammen med 6andre parene Dave + Jema, Otto + Josefine og de gale, katten og musen, Tom & Jerry -faktisk! vi var begge fornoeyd med gruppen vaar selv om dyrene i barmiarmy ble litt vel formye for alle i bilen. ingen av oss lot det gaa utaaver denne fantastiske muligheten vi hadde til aa utforske en utrolig vakker oey. Vi hadde fartoyet Bob med sine fire sterke hjul aa transportere oss rundt omkring paa sandoeya. foer vi tok fergen over til fraser island gikk vi sammen og handlet inn det vi maatte trenge pa de tredagene og to nettene vi skulle tilbringe som campimg turister, bla fikk vi med oss vannmelonen Mathilda paa 12kilo.

humpetitten hompetatten humpetitten teia, melkeruta...
vi hopper opp, vi hopper ned, vi hopper opp og ned...(.?..)
paaenget er at bilturen var veldig ustabil inne i skogen paa sandveiene, mens paa the beach highway var det fantastisk og vi kjoerte megetfort.. he..

foerstedagen saa vi et skipsvrak paa stranden, colouredsand og for det meste kjoerte vi mens vi noet naturen vi paserte. vi campet noksaa tidlig fordig det blir veldig fort moerk og vi var meget sulten, BBQ mellom teltene med vin og oel etter smak og behag. jeg hadde nok et meget fornoeyd smil heledagen for jeg var utrolig imponert og foelte meg helt tilpass
vi tilpasset oss for til det simple livet: fluer, svette kropper, grave sine egne do, sandover alt til og med paa maten (rarrt naar man er paa en sandoey du). ser man bort fra det var det fantastisk aa campe paa stranden under stjernene og med behagelig temperatur etter solens nedgang. synd vi ikke kunne bade i havet pga soedsfarlige magneter og mengder med hai (de formerer seg nemlig rundt denne store sandoeya)
sliten var vi alle etter en tildlig start paa dagen saa alle sluknet foer foer klokken var slaget 9.

jeg og kaja kom oss tidlig opp neste morgen for aa bevitne soloppgangen og sov en time til foer det ble frokost.
etter det dro vi til en av campingplassene for aa ta en kald dusj og gaa paa skikkelige do. deretter begavi oss ut paa the beach highway for aa komme oss til indianheads med vakker utsikt utover havet og vi kunne se litt av de maritimeluvet der ute, hai, piggraa og store skilpadder. nydelig! etterfulgt med et herlig bad i champagne pools, eneste plassen paa oeye hvor man kan bade i saltvann, berg som har blitt formet somm basseng og blir fylt oppa av boelgene som slaar over kantene.
svensken otto var ikke fornoeyd med det foerste skipsvraket og ville se et som var lengre opp ved kysten og dypere ut i havet, vi dro paa langtur uten hell og lykke. vi fikk proevd aa ake som barn ned noen bratte sanddyner vi fant uten noe supert resultat, goey uansett! vi fikk sett mye annet vakkert ogsaa som fantastiske Lake Wobby. men siden vi bruke formye tid paa skips letingen naermet moerket seg med stormskritt og vi kom oss akkurat ned til strande og satt opp tletene. vi fikk servert middag i moerket menyen var bestemt og laget av vaare vegivenner svenke otto og josefine (karriere som vegitarianere i hele 4uker) fikk tilogmed besoek av oeyas herskere, dingoer, ik, skummelt, men litt morsomt.
denne kvelden varte litt lengre og vi ble bedre kjent med hverandre, kosestund har gull i munn.
mens vaare guttervenner fra england skilte seg litt ut fra gruppen og soekte oppmerksomhet oss de gruppene som campe ved siden av. de kom tilbake innimellom og fortale oss hvor goey de hadde det, f.eks de veltet ut en fyr ned fra sin hengekoeye, noe de syntes var hysteriskt morsomt, men fyren reagerte annerledes og syntes slett ikke det var noe goey, saa gutta slo ham ned og stakk. vi andre forsto ikke helt hva som var morsomt ved det og synes det var en stor prestasjon (paa en negativ maate) aa komme opp i en slasskamp paa en "oede" oey. slik var de to.

lake wobby

neste dag sto vi opp, pakket sammen og dro til Lake McKenzie og spiste frokost der. vi plasket rundt i ferskvannet heledagen og dettte var en perfekt maate aa avslutte oppholdet paa en sandoye som har mange faktorer i rettning paradis paa jord.

jeg vil paapeke at jeg vet ikke om dette er et liv for meg, men jeg storkoste meg i loepet av de faa dagene og vil gjerne tilbake, men det holder i smaa doser. gleder meg til aa komme til ufarlige norge hvor det ikke finnes noe som er farlig slik at jeg slipper aa ha skrekken i meg:p

Klemmer fra oppdagelsesreiseren Naomiiiiiiiiiiiiii